Festeavgiften er vederlaget for at fester får tilgang til bortfesters eiendom.
Festeavgiften har betydning på to måter: For det første vil avtalt festeavgift være et utgangspunkt når avtalen om tomtefeste inngås. For det andre vil festeavgiften ha betydning forlengelse av festekontrakten eller ved regulering av vederlaget. Det siste vil man ofte ha behov for, fordi festekontrakter er så lange.
I 2004 ble det bestemt at festekontrakter hvor festeformålet var hytte eller bolig skulle være evigvarende uavhengig av hva partene opprinnelig hadde bestemt i sine kontrakter. Dette følger av tomtefesteloven § 33. Det ble også bestemt at reguleringen av festeavgiften kun skulle kunne skje ved en KPI-regulering, slik at festeavgiften opprettholdt sin pengeverdi. Dette betyr at før man går nærmere inn på fastsettelse av vederlaget i tomtefestekontrakter ved oppstart av festeforholdet, må se nærmere på reglene for festeformål. Hva som er festeformålet vil ha direkte betydning for hva vederlaget skal være, i alle fall når kontrakten først er inngått.
Nærmere om festeavgiften ved kontraktens begynnelse
Festeavgiften utgjør terminvise betalinger av festeavgift, som oftest en gang per år, jf. tomtefesteloven § 12 som gir en deklaratorisk regel om forskuddsbetaling for året. Det er i realiteten full avtalefrihet mht hva «startbeløpet skal være, jf. tomtefesteloven § 11 som bare sier at vederlaget ikke skal være «urimelig høyt». Utgangspunktet for festeavgiftens størrelse er dermed et forhandlingsspørsmål uavhengig av festeformål.
En ikke uvanlig måte å fastsette årlig festeavgift ved inngåelse av ny festeavtale, enten det er bolig, hytte eller andre festeformål, er å verdsette tomten, og så multiplisere verdien med et mål for avkastning, såkalt «festerente». Størrelsen på denne vil være ofte ulik avhengig av festeformål.
Eksempel:
Dersom tomten er verdt 1 million kroner og om det skal bygges en hytte der, og man setter festerenten til 4 %, vil festeavgiften utgjøre 40 000 kroner i året.
Når det gjelder hva man kan sette i utgangsavgift er det ikke satt noe tak på eller noen prisregulering på avgiften slik det var frem til 2002 da nåværende tomtefestelov trådte i kraft. Synes man festeavgiften er for høy, lar man være å kjøpe hytta, boligen eller næringsbygget.
I festekontrakter som ikke er for bolig og hytte, kan reguleringsmåten, og eventuelt størrelsen på festerenten ved forlengelse eller ved regulering stå i festekontrakten. Det kan den gjøre ved bolig og hytteformål også, men da vil bestemmelsen bli satt til side i det tomtefesteloven som sagt ovenfor er tvingende for disse formålene. Det er kun ved regulering etter det vi kaller det gamle engangsløftet at en bestemmelse om regulering av festeavgift kan få betydning. Mer om dette nedenfor.