Det er få saker som genererer så mange «førstesideoppslag» som tomtefeste for bolig og hytter. Det måtte i så fall være strafferett. Hvorfor er det slik?
Det er litt vanskelig å vite helt sikkert, men det både tomtefesteforbundet og grunneieradvokater er enige om, at det dreier seg om en vanskelig og politisk lov, som også trekker internasjonal rett inn i vurderingene. Dette gjør jussen vanskelig tilgjengelig både for meglere, advokater og boligkjøpere. Når partene ikke forstår reglene, vil dette erfaringsmessig skape en rekke tvister.
I tillegg endrer reglene seg ofte, og politikerne har mer enn en gang satt partenes kontrakter til side med en tilbakevirkende preseptorisk lov. Dette skaper konflikter ettersom balansen i festekontrakten da flyttes fra det som var partenes forventninger da de inngikk kontrakten.
Følelsesmessig
En annen faktor er de rent følelsesmessige ved at det dreier seg om det stedet der man bor eller har hytte. Prisreguleringen har over lang tid holdt festeavgiften kunstig lav, slik at den ikke har blitt tatt hensyn til av aktørene ved boligsalg. Det forekommer for eksempel at megler glemmer å opplyse om hva en festetomt er, eller at kjøper tenker på festeavgiften som en lav del av felleskostnadene som vil holde seg konstant. Ved nye regler har man kanskje tatt opp lån til «langt over pipa» og da vil et engangsløft på 15 000 i året kunne utgjøre en stor forskjell. I tillegg kommer kanskje også økt eiendomsskatt. Videre kan det føles urettferdig at naboen som bor i et identisk hus med identisk tomt ikke opplever et engangsløft. Grunnen til dette kan være at nabotomten tidligere har blitt innløst, eller for eksempel har en annen type festekontrakt.
Noe annet som skaper problemer er alle lovendringene vedrørende tomtefeste. I tillegg har også Høyesteretts tolkninger av av loven endret seg. Til alt overmål må man forholde seg til hvordan den Europeiske Menneskrettighetsdomstol (EMD) tolker den Europoeiske Menneskerettskommisjonen (EMK), som gjennom trippelinkorporasj har blitt norsk rett.
Hvordan redusere antall konflikter om tomtefeste
Hva skal man så gjøre for å minske konfliktene? Noen konflikter er nok ikke mulig å unngå, mens andre kan minskes med kunnskap, og bevisstgjøring. Når det gjelder hyttefelt, har man sett at grunneier har tilpasset seg alle lovendringene de fikk i «fleisen» i 2004, da man fikk nye regler som nærmest fratok grunneier alle eierbeføyelsene de hadde igjen som grunneier. Det grunneier nå har igjen, er festeavgiften ved inngåelsen av festekontrakten. Innfestingspenger er nå ulovlig. Likevel ser vigang på gang at det etableres hyttefelt hvor for eksempel tre felt er eierfelt, mens to er festefelt. Kjøpesummen er den samme uavhengig av eie eller
feste, med like store tomter og bygninger. Kjøper med hytte på festet tomt må betale i 30 år før de kan innløse og festeavgiften er det i utgangspunktet grunneier som bestemmer, se artikkel om festeavgift ved inngåelse av festekontrakt. Deretter må man betale festeavgift som kan KPI-reguleres hvert år i 30 år, før man kan kreve innløsning, før man igjen KPI-regulerer og ganger avgiften med 25 for å få innløsningssummen. Dersom festetomten er knyttet til landbruk, statsallmenning
eller Finnmarkseiendom, får man aldri innløst. Løsningen på alle konfliktene, er etter mitt skjønn enten at politikerne får på plass en mer balansert og enklere lov, at man forbyr tomtefesteinstituttet eller at man skaffer seg mer kunnskap om reglene. Det er ikke noe stort problem å kjøpe en hytte på festetomt dersom man vet om det og feks har lagt av penger til både 30 års festeavgift KPI-regulert, og innløsningssum dersom det er mulig å innløse.